ET FORMANINGSORD

Til den falne kristne. Er du falt for fristelsen i disse dager å oppløse ekteskapet av andre grunner enn de Jesus og Paulus anfører, så sørg for snarest mulig, hvis det lar seg gjøre, å fjerne dette onde fra ditt og andres liv!

Gjør godt igjen det som du har gjort galt! Ydmyk ditt hjerte innfor Herren og innfor den du har forlatt, og hvis han eller hun ennå er ugift, søk å bøte på den synd du har begått og kom inn i den plan som Jesus så gjerne vil at alle hans disipler skal følge.

Her må det kristne storsinn gjøre seg gjeldende. Man har engang tatt standpunkt for Kristus og mot verden og dens vesen og kan ikke derfor, uten å ta skade på sin sjel, gå med på verdens tenke- og handlesett.

Har du forlatt de kristne prinsipper, så vend om med en gang og bli en kristen på ny i ånd og sannhet!

Hvis motparten som du har forlatt og forkastet, er gift på ny, så kan nok neppe det sår leges, men du personlig må erkjenne og bekjenne din synd og beklage den og la den gode Hellige Ånd lede deg frem på ydmykhetens og renhetens rette stier!

Til den nåværende forvillede slekt — de ufrelste verdens mennesker! Disse er lik folket på Noahs og Lots tid. De Iever i synd og lettsindighet og glemmer sin Gud og den forsoning Han har tilveiebragt gjennom Jesu dyrebare blod. Kanskje de knapt har hørt om den, og hvis de har gjort det, så er den muligens fremstillet på en hånende og foraktelig måte! De er muligens blitt påvirket av «den nye moral» — hvorved slekten ødelegges og nasjonens ruin og undergang fremskyndes!

Til dere vil jeg si: Begynn å lese Bibelen. Be, om det så er for første gang i ditt liv, at du må lære Herrens veier å kjenne! Da vil du ganske sikkert være med å slå ned all den lettferdighet og ubluhet og skamløshet som trenger seg frem som en giftig tåke i mange kretser i vårt kjære fedreland!

Selv om man ikke er kristen i dette ords rette betydning, så søk allikevel å bevare den anstendighet og moralske renhet som kan holde det menneskelige samfunn sunt og rent!

En av de første betingelser for et rent samfunn er rene ekteskap! — rene hjem! — ren litteratur! — og ren fred i det sosiale og det politiske liv! Det viser seg at de flestes samvittighet kan berøres av de livserfaringer man har gjort. Når det kjødelige raseri — lidenskapene — har lagt seg noe, begynner mange å innse hvor tåpelig og ondartet deres handlemåte har vært. Skal man ikke nå i god tid — istedenfor å pleie lidenskapene, den onde lyst, det gamle Adams sinn — ta seg sammen og kvele disse?

Selv uomvendte og ufrelste mennesker har gjort dette og har hatet seg selv og de utskeielser de har pleiet, som kun har ført til ruin og nedverdigelse av det menneskelige liv! Selv om dette skritt ikke fører frem til sann kristendom (alene troen på Jesu forsoning formår det), så er det bedre for en selv og samfunnet hvor man beveger seg enn selv i minste grad å føre til samfunnets demoralisering!

Jeg har lest om statskirkeprester som har vært så heldige at de har kunnet forhindre mange skilsmisser. Det samme er tilfelle i andre religiøse samfunn. Ofte har det kun vært tilfeldige stridigheter mellom ekteparet, eller kanskje en plutselig oppblussing av det kjødelige sinn. Men vise og forstandige ord har stanset det stridende par, så en stor ulykke er blitt fjernet, og med glede har de vunnet hverandre på ny! Tenk hvor stort!

Det må prekes mere inn i folks bevissthet at ekteskapet er et stort gode for den enkelte og samfunnet, og at den som krenker det, begår en urettferdighet så skjendig og fordervelig at vi godt kan fatte hvordan man i den mosaiske tid stenet de skyldige til døde!

Man må huske at samfunnets organisme er avhengig av rene ekteskaper! Lar man den umoralske gift trenge inn i organismen, så lider hele samfunnet følgene av dette. Og «hva et menneske sår,» sier ordspråkene, «det skal det høste!» Den som bryter sine forpliktelser overfor sin neste, gjør det aldri ustraffet!

Må det norske folk verge sitt land mot alt som kan bryte ned dets kraft i åndelig, sosial og moralsk henseende! La våre barn og ungdom vokse opp i hjem hvor Bibelen holdes høyt og i ære! Da vil ekteskapets renhet skinne frem i uplettet skjønnhet og harmoni!