31 Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke menneskene bli tilgitt.
32 Den som taler et ord mot Menneskesønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tidsalder* eller i den kommende.
<*gresk: aion: tidsalder.>
SPOTT MOT ÅNDEN
Det er ikke her tale bare om en enkelt eller flere syndige handlinger, men om en stilling man inntar. Jødene stod i fare for å begå denne synden da de hevdet at Jesus stod i ledtog med de onde ånders fyrste og at det var ved hans kraft underne skjedde.
Å beskylde Den Hellige Ånd for å være en uren ånd og tilskrive Satan det verk som er utført ved Guds Ånd er en fryktelig gudsbespottelse.
Grunnen til at denne synden ikke kan tilgis, er ikke at Herren ikke makter det eller vil.
Det skyldes det faktum at de som er kommet i denne stillingen, er forherdet og uten anger. De vil ikke ha tilgivelse, men fortsetter sin bespottelse, og vil de ikke ha tilgivelse, kan de heller ikke få den. Har en erkjent den guddommelige Ånd som åpenbarer sin makt gjennom Jesus og likevel motstår og spotter, da er dette uttrykk for en forherdelse som gjør anger, og dermed også tilgivelse, umulig.
Den bestemte synd som det ikke er forlatelse for «verken i denne verden eller i den kommende», v.32, er dette bevisst og i trass å krenke, bedrøve, utslokke Åndens gjerning i sitt liv til det punkt at hjertet forherdes og grensen for Guds langmodighet overskrides. Synden mot Ånden er altså resultat av en lengre forherdelsesprosess. – Engstelse for at man har begått denne synden, beviser at man ikke har gjort den. Den som virkelig har begått synd mot Den Hellige Ånd, kan ikke lenger føle anger eller sorg over dette. Selve ønsket om å tilhøre, og trangen etter å eie Guds nåde, er virket av Guds Ånd. Den som har denne tangen, kan derfor ikke være forlatt av Ånden.
Jf. note til Hebr 6:4-8
16. Hebr 6,1-8 {De må vokse i åndelig erkjennelse}
Dette står i skriften: | Disse versene refererer skriften til: |
| 1 Idet vi nå lar den mer grunnleggende læren* om Kristus ligge, skal vi gå videre til det fullkomne** og ikke igjen legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, <* ordet.><** fullmodne, det som er fullført.> | Hebr 5,12 {Åndelig umodenhet}For selv om dere på denne tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere hva som er de første grunnsannhetene i Guds ord. Og dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.Hebr 9,14 hvor mye mer skal ikke da Kristi blod, Han som ved en evig Ånd bar Seg Selv fram uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger så dere kan tjene den levende Gud?Fil 3,15 La oss altså, så mange som er fullkomne*, ha dette sinn. Og hvis dere tenker annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.<* modne.> |
| 2 med lære om dåp, om håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom. | Apg 6,6 Disse stilte de foran apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene sine på dem.Apg 17,31-32 For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden* i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.” <* gresk: oikeumene.>32 Og da de hørte om oppstandelse fra de døde, spottet noen, mens andre sa: “Vi vil høre deg tale om dette en annen gang.” |
| 3 Og dette vil vi gjøre*, hvis Gud tillater det. <* F-tekst: la oss gjøre dette.> | Apg 18,21 men han tok avskjed med dem idet han sa: “Det er helt nødvendig at jeg feirer den forestående høytiden i Jerusalem.* Men jeg skal komme tilbake til dere, om Gud vil.” Og så seilte han fra Efesos.<* UN utelater setningen: Det er helt … Jerusalem.>Jak 4,13-17 {Si alltid: “Om Herren vil”}Og nå, dere som sier: “I dag eller i morgen vil* vi dra til den eller den byen og bli et år, kjøpe og selge og få fortjeneste der.”<* F-tekst: la oss.> 14 Men dere vet ikke hva som skal skje i morgen. For hva er livet deres? Det er bare som en røyk som er synlig en liten stund, og så blir borte. 15 I stedet skal dere si: “Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre.” 16 Men nå skryter dere i deres hovmod. Alt slikt skryt er ondt. 17 Derfor, den som vet hva godt han skal gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd. |
| 4 For dem som en gang har blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd | |
| 5 og har smakt Guds gode ord og kreftene fra den kommende tidsalder -, | |
| 6 for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen, hvis de faller fra.* For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller Ham åpenlyst til skamme.<* eller: og har falt fra.> | Hebr 10,26 {Evig frelse ved Kristus – eller fortapelse}For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått erkjennelse av sannheten, da gis det ikke lenger noe offer for synder,Hebr 10,32 Men husk de tidligere dager da dere holdt ut en stor og lidelsesfull kamp, etter at dere var blitt opplyst.Esek 18,24 Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, all slags styggedom som de ugudelige gjør, skulle han da få leve? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. Han skal dø fordi han viste seg troløs og syndet. Matt 12,31 {Den utilgivelige synd} Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke menneskene bli tilgitt. 2 Pet 2,20 For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første. 1 Joh 5,16 Hvis noen ser sin bror falle i en synd som ikke er til døden, skal han be, og Han skal gi ham liv, om han er blant dem som faller i synd som ikke er til døden. Det finnes synd som fører til døden. Jeg sier ikke at han skal be for den. Jak 2,13 For dommen er uten barmhjertighet* over den som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertigheten kan rose seg overfor dommen. <* miskunnhet> |
| 7 For jorden som drikker det regnet som ofte kommer ned på den, og som bærer grøde som er nyttig for dem som har dyrket den, tar imot velsignelse fra Gud. | |
| 8 Men hvis den bærer torner og tistler, er den forkastet, og forbannelsen nærmer seg. Og den ender med* å bli brent.<* dens avslutning.> | 1 Mos 3:17 Og til Adam sa han:«Fordi du hørte på din hustruog åt av treetsom jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Matt 13,7 Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Matt 21,19 Da Han fikk se et fikentre ved veien, gikk Han bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet. |
Hebr 6:4-8
FRAFALL er ikke det samme som fall. Frafall er resultat av fall som ikke blir gjenopprettet.
Peter falt, Matt 26,69-75 {Peter fornekter Jesus}
Peter satt nå utenfor på gårdsplassen. Og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»
70 Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71 Men da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sier til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.»
72 Men igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»
73 Og litt senere kom de som stod der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
74 Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!» Straks gol en hane.
75 Da mintes Peter Jesu ord som Han hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.,
men ble ingen frafallen.
Hans fall ble gjenopprettet, jf.
Joh 21,15-17 {JESUS OG PETER}
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: “Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?” Han svarte: “Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham: “Fø mine lam!”
16 Igjen, for annen gang sier han: “Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?” “Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,” svarte Peter. Jesus sier: “Vær hyrde for mine sauer!”
17 Så sier han for tredje gang: “Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?” Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: “Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.” Jesus sier til ham: “Fø mine sauer!
Et fall kan skje på grunn av overrumpling eller svakhet. Det er noe uønsket, noe som gjør bedrøvet og som en prøver å reise seg fra
Matt 26,75 Da mintes Peter Jesu ord som Han hadde sagt til ham: “Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt bittert.
Frafall derimot består i at man mer eller mindre bevisst fjerner seg fra Gud på en måte som kan ende med full forkastelse av Herren og hans åpenbaringsord.
Judas er her et tragisk eksempel Matt 26,14-16 {Judas går med på å forråde Jesus}
En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til yppersteprestene 15 og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp tretti sølvpenger til ham. 16 Og fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham.
Det finnes flere typer frafall, og det kan gi seg til kjenne på forskjellige måter.
-Religiøst kan det innebære å forlate gudstjenesten og gudsdyrkelsen og vende seg til avgudsdyrkelse i en eller annen form.
-Intellektuelt kan det bety at man forakter og forkaster Guds ord.
-Moralsk kan det innebære at man vender seg bort fra Guds normer for etisk liv, individuelt og sosialt.
– De troende kan forledes til frafall ved falske profeters virksomhet, noe som ofte omtales i NT
Matt 24,11 Mange profeter skal da stå fram og forføre mange.
Apg 20,29-30 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.
30 Også blant dere selv skal det stå fram menn som fører falsk* tale for å dra disiplene etter seg selv.<* villedende, forvrengt.>
Gal 2,4 Dette stod fast av hensyn til de falske brødrene som i hemmelighet hadde kommet inn. De hadde listet seg inn for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn i trelldom.
2 Tim 4,3-5 For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret.
4 De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr*. <* myter.>
5 Men vær du på vakt i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning og fullfør din tjeneste!
2 Pet 2,1-22 {Falske profeter i folket}
Men det stod også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse.
2 Og mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.
3 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke.*<* F-tekst: skal ikke slumre.>
4 {Dom over falske lærere}
For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen* og overgav dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen,
<* helvete, gresk: tartarosa.>
5 og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, én av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden,
6 og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig,
7 og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel –
8 for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger –
9 like så sant vet Herren hvordan Han skal utfri de gudfryktige fra fristelser* og holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag,<* prøvelser.>
10 og aller mest dem som vandrer etter kjødet i urenhetens lyst, og som forakter myndighet. De er overmodige og egenrådige. De er ikke redde for å spotte de høye makter,
11 mens engler, som er større i styrke og makt, ikke kommer med noen spottende anklage mot dem overfor Herren.
12 {De falske lærernes moralske fordervelse}
Men disse menneskene ligner ufornuftige villdyr som er født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,
13 de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.
14 Deres øyne er fulle av* skjøgen, og de kan ikke opphøre med å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn.<* lyst etter.>
15 De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn.
16 Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap.
17 Disse er brønner uten vann, skyer* som drives av sted av stormen. Det dype bekmørke holdes av for dem til evig tid.** <* UN: og dis.><** UN utelater: til evig tid.>
18 {De falske lærernes forførelse}
For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjødets lyst og ved tøylesløshet narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.
19 Mens de lover dem frihet, er de selv treller under fordervelsen. For det* en ligger under for, det* er en også trell under.<* den.>
20 For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første.
21 For det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn å ha kjent den for så å vende seg bort fra det hellige budet som ble overgitt til dem.
22 Men det har gått med dem som det heter i det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy,* og: Et nyvasket svin velter seg i gjørmen.<* Ordsp 26, 11>
1 Joh 2,18-23 {Forførelser i den siste time}
Dere barn! Det er den siste time! Og slik som dere har hørt at Antikristen* kommer, er det allerede nå kommet mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. <* UN: Antikrist, uten bestemt artikkel.>
19 De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss. For om de hadde vært av oss, ville de ha fortsatt sammen med oss. Men de gikk ut, for at det kunne bli åpenbart at ingen av dem var av oss.
20 Og dere har salvelse fra Den Hellige, og forstår alt.*<* UN: dere vet alle.>
21 Jeg har ikke skrevet til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den, og fordi dere vet at ingen løgn er av sannheten.
22 Hvem er løgneren uten den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikristen, han som fornekter Faderen og Sønnen.
23 Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.
1 Joh 4,1-6 {Sannhetens ånd og villfarelsens ånd}
Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud.
3 Og hver ånd som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød,* er ikke av Gud. Og dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme, og som allerede nå er i verden.<* UN utelater: at; og: Kristus er kommet i kjød.>
4 Dere er av Gud, barn, og har seiret over dem. For Han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører på dem.
6 Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
Jud 1,3-5 {Strid for troen!}
Dere kjære! Samtidig med at jeg var meget opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride alvorlig for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige.
4 For noen mennesker har sneket seg ubemerket inn, slike som for lenge siden ble oppskrevet til denne dommen: De er ugudelige som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud* og vår Herre Jesus Kristus.<* UN utelater: Gud.>
5 {Gud dømmer forførerne i dag, som før}
Men selv om dere en gang har fått vite om dette, vil jeg minne dere om at da Herren hadde frelst folket ut av landet Egypt, utslettet Han etterpå dem som ikke trodde.
Åp 2,14-16 Men Jeg har noen få ting imot deg, for du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som lærte Balak å legge en snublestein for Israels barn, å spise kjøtt som var ofret til avguder, og til å leve i hor.
15 Slik har også du noen som holder fast ved nikolaittenes lære, som Jeg hater.
16 Omvend deg, ellers kommer Jeg brått over deg, og Jeg vil kjempe mot dem med sverdet fra Min munn.
Åp 2,20-26 Likevel har Jeg noen få ting imot deg, for du tillater* kvinnen Jesabel, hun som kaller seg selv profetinne, å lære og forføre** tjenerne Mine til å leve i hor og spise av kjøtt som er ofret til avguder. <*UN og F-tekst: Jeg har imot deg at du godtar; noen tekster: din hustru Jesabel.> <** UN og F-tekst: og lærer og forfører.>
21 Og Jeg gav henne tid til å omvende seg fra sitt horeliv, men hun omvendte seg ikke.* <* UN og F-tekst: tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv.>
22 Se, Jeg kaster henne på sykeseng, og dem som lever i utuktig samliv med henne, kaster Jeg ut i stor trengsel, hvis ikke de omvender seg fra gjerningene sine*. <* UN og F-tekst: hennes.>
23 Jeg vil utrydde barna hennes ved død, og alle menighetene skal kjenne at Jeg er Den som ransaker nyrer* og hjerter. Og Jeg vil gi enhver av dere etter deres gjerninger. <* sinn.>
24 Men nå sier Jeg til dere og* til de andre i Tyatira, så mange som ikke har denne læren, som ikke har kjent Satans dybder, som de sier: Jeg skal** ikke legge noen annen byrde på dere. <* UN og F-tekst utelater: og.> <** UN og F-tekst utelater: skal.>
25 Bare hold fast på det dere har, inntil Jeg kommer!
26 Og den som seirer og holder fast på Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene.
Troende kan også føres til frafall av andre årsaker, slik som mangelfull innsikt i Guds ord eller sløvhet overfor ordet,
Hebr 5,12 {Åndelig umodenhet}
For selv om dere på denne tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere hva som er de første grunnsannhetene i Guds ord. Og dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
prøvelser og bekymringer
Luk 8,13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører. Men de har ingen rot. De tror en tid, men i fristelsens stund* faller de fra. <* eller: prøvelsens stund.>
overfladiske fornøyelser og kjødelig begjær
Luk 8,14 Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på vandringen kveles av bekymringer, rikdommer og livets lyster, og som ikke gir moden frukt.
pengekjærhet
Matt 26,15 og sa: “Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?” Og de telte opp tretti sølvpenger til ham.
1 Tim 6,9-10 Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse.
10 For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager.
Vantro
Hebr 3,12-15 Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, slik at han faller fra den levende Gud.
13 Men forman* hverandre daglig, så lenge det heter “i dag”, så ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.<* oppmuntre.>
14 For vi har fått del i Kristus, så sant vi helt til enden holder fast på den tillit vi hadde fra begynnelsen,
15 for det blir sagt: “I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved “forbitrelsen”*.”<* under opprøret.>
Oftest begynner frafall med et fall som ikke blir opprettet, og som regel skjer først et indre fall, som siden gir seg uttrykk i et ytre fall. De troende bevares fra frafall ved å ta seg i vare,
2 Pet 3,17-18
Siden dere, mine kjære, altså vet dette på forhånd, så vær på vakt så ikke dere også blir ledet bort ved de ugudeliges villfarelse og faller bort fra deres egen faste stand.
18 Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus! Ham tilhører æren både nå og til evighetens dag! Amen.
jf. 2 Pet 1,5-11 {De troende må leve et hellig liv}
Men nettopp derfor skal dere også med all iver la deres tro vise seg i et ærbart liv, og det ærbare liv i kunnskap,
6 kunnskapen i avhold, og avholdenheten i utholdenhet,* og utholdenheten i gudsfrykt,<* tålmodighet.>
7 og gudsfrykten i broderomsorg og broderomsorgen i kjærlighet.
8 For om alt dette er rikelig hos dere og stadig flyter over, da skal dere verken være uvirksomme eller ufruktbare i erkjennelsen av vår Herre Jesus Kristus.
9 For den som mangler disse ting, er så nærsynt at han er blind, og har glemt renselsen fra sine tidligere synder.
10 Derfor, brødre, skal dere være enda mer ivrige etter å gjøre deres kall og utvelgelse fast. For hvis dere gjør alt dette, skal dere aldri noen sinne snuble.
11 For slik skal det bli gitt dere inngang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.
Hebr 6,1-3 {De må vokse i åndelig erkjennelse}
Idet vi nå lar den mer grunnleggende læren* om Kristus ligge, skal vi gå videre til det fullkomne** og ikke igjen legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,<* ordet.><** fullmodne, det som er fullført.>
2 med lære om dåp, om håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Og dette vil vi gjøre*, hvis Gud tillater det.<* F-tekst: la oss gjøre dette.>
ved å prøve åndene
1 Joh 4,1 {Sannhetens ånd og villfarelsens ånd}
Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden.
ved åpenhet for ordet og lydhørhet for Åndens stemm
Hebr 3,7-11 {Vær trofast!}
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: “I dag, om dere hører Hans røst,
8 da forherd ikke deres hjerter som ved “forbitrelsen”,* på fristelsens dag i ørkenen.<* opprøret.>
9 Det var der deres fedre fristet Meg, de prøvde Meg, de som hadde sett Mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble Jeg vred på den slekten, og Jeg sa: De farer alltid vill i hjertet, og de har ikke kjent Mine veier.
11 Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.”*<* Sal 95, 7-11>
ved pleie av troslivet
Hebr 3,12
Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, slik at han faller fra den levende Gud.
ved å vandre i Ånden
Gal 5,16 {Vandre i Ånden!}
Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst*.<* begjær, ond lyst.>
ved samfunn med andre troende og den innbyrdes formaning
Hebr 13,16-17
Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre, for Gud har behag i slike offer.
17 Dere skal lyde deres veiledere og rette dere etter dem, for de våker over deres sjeler, som de som skal avlegge regnskap. La dem gjøre det med glede og ikke med sorg, for det ville ikke være til noen nytte for dere.
ved straks å gjøre opp med Gud, og – om nødvendig – med mennesker, når en har falt i synd,
1 Joh 1,9 Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
jf. Luk 19,8 Da stod Sakkeus fram og sa til Herren: “Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, så gir jeg tilbake fire ganger så mye.”
Det nye testamentets alvorlige advarsler mot frafall har sin grunn i at Gud har gitt menneskene sin avgjørende åpenbaring i Kristus
Hebr 1,1-3 {Gud har talt ved Sønnen}
Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene,
2 Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden*.<* gresk: aion: tidsalder, verden, her i flertall.>
3 Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved Sin krafts ord. Da Han ved Seg Selv* hadde gjort renselse for våre** synder, satte Han Seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.<* UN utelater: ved Seg Selv.><** UN utelater: våre.>
Forkastelse av Kristus betyr derfor frafall fra Gud,
Hebr 3,1 {Sønnen var trofast}
Derfor, hellige brødre, dere som har del i det himmelske kall, rett sinnet mot vår bekjennelses Apostel og Yppersteprest, Kristus Jesus.
Hebr 3,12 Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, slik at han faller fra den levende Gud.
- et uopprettelig frafall omtales i Hebreerbrevet og likeså andre steder i Det nye testamentet,
jf. Matt 12,31 {Den utilgivelige synd}
Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke menneskene bli tilgitt.
Disse utsagn må tolkes i lys av alle klare ord i skriften, som tydelig viser at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst,
Jer 29,12-14 Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere.
13 Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte,
14 lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende lagnaden for dere og samle dere fra alle de folk og steder som jeg har drevet dere bort til, lyder ordet fra Herren. Og jeg vil la dere komme tilbake til det stedet jeg førte dere bort ifra.
Esek 18,23 Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve.
Esek 33,11 Du skal si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den ugudelige skal dø, men at han skal vende om fra sin onde ferd og leve. Vend om, vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter?
1 Tim 2,4 Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
Åp 22,17 Og Ånden og bruden sier: “Kom!” Og den som hører, skal si: “Kom!” Og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet*!
<* uforskyldt, gresk: dorean: som gave.>
Guds ord innbyr også de frafalne til å vende tilbake fra sitt frafall,
Jes 59:1 Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre.
Jer 3:12 Gå og rop disse ordene ut mot nord:
Vend om, du frafalne Israel!
lyder ordet fra Herren.
Jeg ser ikke lenger på deg med harme,
men vil vise miskunn, lyder ordet fra Herren,
jeg vil ikke for evig være vred.
Når det likevel er synd som etter sin natur utilgivelig, er grunnen den at slik synd fører synderen inn i en stilling hvor han ikke vil ha samfunnet med Gud gjenopprettet. Det er ikke lenger noen mottagelighet for Guds nåde. Skriften sier uttrykkelig at Jesu, Guds sønns blod, renser oss fra all synd
1 Joh 1,7 Men hvis vi vandrer i lyset, slik Han Selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.
og like sikkert som Guds forsoningsverk gjelder for all synd, like sikkert er dette den eneste frelsesmulighet for syndere. Kristus vil tilgi alle synder, men han kan bare tilgi den som lar seg lede til omvendelse.
(Vanskelige vers i Bibelen) [Hebr 6, 4–6]
Er det mulig for en som har vært en kristen, men som har kommet på avstand, å omvende seg på nytt?
Dette er et spørsmål mange har vært opptatt av.Først vil jeg si at mange kristne er for raske til å mene om andre at de har falt fra.
Det er mulig å bevare troen selv om man ikke går aktivt i et kristent fellesskap – men det er usunt. Dersom man virkelig har fått oppleve Jesus Kristus og fått del i Hans frelse, er det vanskelig å tenke seg at det i det hele tatt er mulig å vende alt dette ryggen.
At man kan vende ryggen til mennesker som har skuffet eller kirkesystemer, det er noe annet.
Et møte med Kristus er så gjennomgripende at frafall nesten er utenkelig.
Kanskje vi også enkelte ganger er litt raske med å erklære at mennesker som er kalt og berørt av Gud virkelig har blitt frelst.
Dette innebærer jo bl. a. at Jesus ikke bare er en vi tror på, men at han faktisk er vår Herre.
Ett er iallfall sikkert; Dersom et menneske kjenner Guds kall til omvendelse og fornyelse av troen, så er det Gud som kaller og da omfattes man ikke av dette verset.
Ingen mennesker søker Herren av seg selv, det er Gud som kaller oss.
Dersom Gud kaller så er det et tegn på at omvendelse og fornyelse er mulig.
Samtidig skal vi være klar over at det ikke er sikkert vi får flere kall, og at vi derfor bør se alvoret i dette verset.
Når Gud kaller er det viktig at vi svarer ja, for vi vet ikke om Han vil kalle oss igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar