Til frihet har Kristus frigjort oss.

Mat.9.16-17

Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Forklaring til disse versene i studie bibelen: Det er det den gamle Judaismen og det nye livet i Kristus som her konfronteres med hverandre. Det nye livet betyr glede og frigjørelse – og passer like lite til det gamle regelverket som en ukrympet lapp på et gammelt stykke tøy, eller ny vin i gamle skinnsekker.

Man oppbevarte vinen i skinn, ikke flasker, på denne tiden…………….. Når man helte vinen i, begynte den å gjære, og det ble ekstra press på skinnet. I et nytt skinn vil det alltid være en viss elastisitet, mens et gammelt er hardt. Det nye innholdet krever en ny form.

Gal.5.28-31

Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå. Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

St.b: tonen er her både mild og overbevisende. De som har falt i judaistenes felle, må forstå at de er Abrahams barn, som Isak. ”Likesom Isak” peker ikke bare på likhet, men på naturen i dette forhold. Løftets barn er kalt ved Guds livgivende, mirakuløse ord.

At Isak ble født etter Ånden, er synonymt med at han ble født etter løftet(v23)…….1 Mos.21.9,10 taler om at Ismael spottet Isak. Det samme gjentok seg i evangeliets tid. Paulus ble overalt angrepet av lovforkjemperne.

……….det er ikke plass til både lov og nåde, både fangenskap og frihet i samme familie. Det er heller ikke plass til lovtrelldom i menigheten. Utdrivelsen av Ismael fra Abrahams hus er et bilde på Guds fordømmelse av alle som søker frelse ved lovgjerninger.

……. Frihet – ikke trelldom, Tro – ikke gjerninger, er hovedinnholdet i det kristne budskap.

Gal.5.1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

St.b: De kristne er ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens barn, de er ikke under loven, men under nåden. Dette må de ikke glemme. Kristus har frigjort oss fra loven ved at Han oppfylte loven i vårt sted. Derfor har ikke loven noen makt over oss. Vi er ikke lenger under den(Rom.6.14)Trelldomsåk er judaistens restriksjoner og påbud. Evangeliet er noe helt annet. Det er en fri gave. Oppfordringen til å stå fast kommer igjen flere steder i Paulus brev (2Tess.2.15; 1 Kor.16.13; Fil.1.27;4.1)

I dag ser vi, og kjenner vi at mennesker som er bundet av døde gjerninger som religiøse plikter, snillisme, trofasthet mot mennesker, men ikke mot Gud, forsøk på å fylle behov uten at Gud har sakt det, lovsang/kor uten glede, egne planer…. Osv

Alle disse ting pluss mye mer er lov, og vil med all sin selvgodhet og nidkjærhet alltid forfølge dem som tar i mot gavene Jesus har kjøpt til oss for ingenting, idet de gir Jesus ære.

Det er dette som er korsets dårskap. Mennesker har ingenting å rose seg av. Her er vi alle bare fattige tiggere hele gjengen, som altså har fått nåde til å bli tatt rett fra slummen til kongehuset. Hvor kongen selv dekker bord for oss rett foran fiendens øyne. Og dette gjør han ikke bare for å være god, og hjelpe noen som han ser lider, nei han gjør det av ren skjær kjærlighet!! Så la oss glede ham ved å ta imot.

Vi fester våre øyne på Han som er troens opphavsmann og fullender. Han som renser vår samvittighet fra døde gjerninger, og som forteller oss at vi kan ingenting gjøre uten Ham. Men ved å ta i mot denne frelses gaven han har gitt oss, så skal vi hver dag la Ånden korsfeste vårt kjød(alt som er av oss selv, og som står Ånden i mot). Dette er en prosess som vil pågå i oss helt til vi er fremme i himmelen. Men så må vi da ikke glemme at etter hvert som vi vandrer på denne veien, blir vi mer og mer fri fra synd som så lett henger seg på oss. Vi kjemper ikke imot synden men ved å la oss drive av Ånden og ikke lenger leve for oss selv, så vil kjødets og mørkets gjerninger mer og mer miste taket. Og vi vil se Guds storhet og godhet. Halleluja. Her på denne veien kjenner vi ikke lenger hverandre etter kjødet men etter ånden. Her er det ikke rom for å dømme hverandre, for vi kjenner at vi er alle underveis. Noen er svak i noe og noen noe annet, men for alle er Kristus livet. på våre ord kan vi se om treet er godt eller dårlig, for det hjertet er fylt av det flyter munnen over av.

La oss alle be om å bli satt i denne friheten, og bevart i den så vi kan tjene Jesus med glede!

Hans nåde er nok!!

Og i denne visshet kan vi si med Augustin: ”Herre gi meg det du krever, og krev så det du vil………….

St.b om judaisme: ET ANNET EVANGELIUM judaistenes villfarelse bestod i at de blandet sammen lov og evangelium, de hevdet at mennesket ble frelst dels ved tro, dels ved egne gjerninger. De benektet ikke at det var nødvendig å tro på evangeliet for å bli frelst, de sa bare at troen ikke var nok til frelse, egne gjerninger måtte komme i tilegg.

Litt om hva judaisme er

Som nevnt er brevet framkalt av inntrengende vranglære i galatermenigheten. Det dreier seg om den første og meget farlige type vranglære som den unge, kristne menighet måtte kjempe mot allerede gjennom de første år av sin eksistens. Vi pleier å kalle den judaismen, og den representerer et forsøk på å sammenblande jødedom og kristendom. Judaismen hadde allerede voldt problemer i urmenigheten i Jerusalem, Ap gj. 15.1-5 men var der blitt tilbakevist av en enig apostelkrets, 15.6-12. Likevel dukket den opp på ny overalt hvor kristendommen nådde ut………Av Galaterbrevet fremgår at judaistene hadde vunnet lydhørhet blant galaterne, særlig i to synspunkter.

Det første og viktigste synspunkt har bestått i å overbevise de nye kristne om at uten å holde Moseloven kunne ingen bli frelst ved Jesus Kristus. Gal.3.2 og 4.21. formodentlig har man ikke straks stillet dette krav i sin fulle utstrekning. Kap.5.3 kunne tyde på dette. Man har begynt med krav om omskjærelse, og sikkert også om overholdelse av jødiske høytider, Gal.5.2.4-10 imot dette hevder Paulus klart at det er umulig å forene troen på Kristus som frelsesvei med synet på loven som frelsesvei, 2.16; 5.2. Selv den minste og tilsynelatende uskyldigste innblanding av lovgjerninger er dødens farlig, 5.9 fordi omskjærelse uvegerlig medfører forpliktelse til å holde hele loven, 5.3

Apostelen sier like ut at han med smerte må føde dem på ny, 4,19, og finner det på sin plass å uttale en direkte forbannelse over vranglærerne, jfr.1Kor.16.22

For det annet har judaistene satt seg som mål å undergrave Paulus myndighet i de menigheter han selv hadde stiftet. De prøvde å gi det inntrykk at Paulus bare var en annen rangs apostel, og at han slett ikke sto på høyde med de ”gamle”apostler i jerusalem.

Den slags angrep fulgte faktisk Paulus over alt hvor han dro fram, til tross for at han insisterte på at det bestod det best tenkelige forhold av gjensidig anerkjennelse mellom han og de øvrige apostler………………..

Bekjempelsen av denne judaistiske vranglære er brevets viktigste hensikt, og utgjør det meste av brevets innhold. Det finnes likevel også visse antydninger om et tilbakefall til hedenskap, 4.8-9 til et ukristelig liv, 5.19-21, og til innbyrdes uenighet,5.15. Alt dette er ting som også i andre sammenheng trives utmerket sammen med den judaistiske vranglære, til tross for dens lovmessige karakter.