(hentet fra Jan Petter Thoresen´s hefte ved samme navn)
I dette heftet vil jeg ta for meg to sentrale begrep for frelsen, nemlig oppgjør og nåde. Disse begrepene går hånd i hånd og rommer mange andre momenter som synd, tilgivelse, frelse, kjærlighet og mye mer.
Nåde kan defineres som det vi ufortjent er frelst til. Igjen er frelse det samme som å bli reddet, berget eller befridd fra. Et oppgjør er det samme som å gjøre regnskap for noe, finne balansen og se på status.
I skapelsesberetningen finner vi at Gud blåste sin ånd(e) i mennesket (1. Mos 2,7). En del av mennesket er altså tilegnet Den Allmektige. I tillegg er vi skapt i Guds bilde (1.Mos 1,27). Så er det dermed flere forhold som viser hvilken sterk tilknytning vi har til Gud den Allmektige og hans vesen.
Gud er med sin kraft tilstede i deg. Et godt eksempel på dette kan være samvittigheten din. Du kan kjenne hva som er rett og galt, eller hva som burde være det. Dette er noe av det som Gud har lagt ned i mennesket. Det er noe vi har i oss allerede etter livspusten fra Gud. En behøver ikke å ha lest i Bibelen eller ha hørt om Gud og Jesus Kristus for å kunne fornemme dette. For mange gjelder dette før de får mer kjennskap til denne vår mektige Skaper - tenk bare på de menneskene våre misjonærer møter. Denne del har vært lagt ned i hvert eneste menneske opp gjennom alle tider. Dette er det også bred enighet om blant de forskjellige trosretninger.
Syndefallet er en beretning for seg (1.Mos 3 kap). Da brøt mennesket med Gud, og ville ikke ha noe med Skaperen å gjøre. Sunn fornuft ville vel tilsi at det gjør en bare ikke mot en som er så full av kjærlighet til deg og meg, men dog - det skjedde. Mennesket ville være lik Gud (1.Mos 3,5). Minner det oss om hvordan det gikk med djevelen fordi han ville være Gud lik? (Jes 14,13-15)
Gud skapte oss med et frivillig valg om å tilhøre ham eller ei. Her var det ingen tvang. Kan du tenke deg et mer fullkomment skaperverk? Så, av alle ting, er mennesket ulydig mot Gud - og må ta konsekvensen av det. Slik er det også i dag. Vi må ta konsekvensen av våre handlinger, hva vi sier og gjør, men vær ved godt mot. Det er håp. Siden syndefallet og vannflommen har det skjedd - det store som lenge var profetert og som mange ventet på - Jesus Kristus kom til verden for å sone våre synder og dø (i ydmykhet og nedverdigelse) på et kors for din synd. "Far tilgi dem for de vet ikke hva de gjør" (Luk 23,34). Nei, vi har ikke mye å rose oss selv for. Ingen under himmelen fortjener egentlig Guds ære. Hvor mange ganger har du ikke syndet i gjerning, ord eller tanke mot din Herre og Skaper. Det blir ikke få ganger. Selv ikke i løpet av en dag. Takk, lov og pris at vi kan komme slik som vi er til Jesus, ufortjent med alle våre synder, problemer og skavanker.
Ved sin troskap mot sin Far, - ved sin død og oppstandelse, har Jesus gjenopprettet kontakten med vår Himmelske Far. Dette medfører at vi kan nå den plass som vi fra tidenes morgen allerede var tiltenkt. Skal dette heftet hjelpe deg på veien til himmelen må du slippe Jesus Kristus inn i livet ditt, du er aldri avvist av Ham, det er viktig å merke seg - uansett hvor elendig det måtte stå til med deg!
Rart er det å tenke på at en alltid har massevis av unnskyldninger for ikke å ta i mot Jesus i denne stund (se figuren) Du kan avvise Herren på mange måter, bl.a. med å tenke at dette fortjener du ikke, eller jeg har gjort så grove overtredelser at jeg vil ikke passe inn i den kristne forsamling. Kjære venn, la meg si det igjen hvis du har hørt det før: Jesus Kristus elsker den angrende synder og han vil bære deg gjennom vanskelighetene som måtte oppstå (1.Pet 5,7). Stol på Ham. Det er mange før deg som har stolt på Herrens hjelp og nærhet og de har ikke angret, men la ikke en omvendelse skje på dine premisser, men på Herrens. Bønnesvar kan noen ganger drøye fordi tiden ikke er moden for at du skal få svar riktig enda - men svar får du. Enkelte forsøker også å tvinge fram et bønnesvar hos Gud etter eget ønske, men Gud lar seg ikke tvinge til svar eller kjøpslå med. Da har du iallfall feil utgangspunkt, det kan jeg love deg.
Med et åpent sinn for Herren og et blikk som er vendt mot himmelen, vil du bli fylt av Den Hellige Ånd og bli overøst med gaver du sikkert ikke trodde var mulig for deg å nå (se 1.Kor kap. 12 om nådegavene), og du vil kunne få mange velsignelser og gledesstunder sammen med din Herre og brødre og søstre i Ånden. Troen kan flytte fjell! Grenser sprenges og horisonter utvides. Derfor: Vær frimodig!
Det er Bibelen som skal sette sine retningslinjer for deg og ditt liv og ikke andre menneskers meninger og holdninger. (Allikevel er det viktig for deg å være åpen for rettleiing fra andre kristne!)
Et vers fra Bibelen forteller det meste om Guds kjærlighet: "Der synden er stor, ja, der er nåden enda større." (Rom 5,20) Dette er ikke ment som en oppfordring til å synde, men skal vise at frelsen gjelder for alle. Føler du enda at du ikke har del i Guds rike? Da er det ikke Gud, men din egen vantro, ditt hovmot eller din gudfientlige vilje som er åraken til det. Dersom vi var syndefrie og kunne leve slik, hadde vi ikke hatt behov for Jesus Kristus som vår Frelser. Men, når vi mennesker er så skrøpelige, har du da noe annet alternativ enn å gå til Ham? Betro deg til Jesus, fortell ham hvordan det står til med deg - og han vil utfri deg. La Gud bruke deg i din vandring gjennom livet, så skal du bli rikt lønnet!
Et oppgjør med de tingene som er beskrevet senere i dette heftet vil føre til at du vil erfare nådens dag!
Oppgjøret med seg selv:
Du må starte med deg selv. Et oppgjør med andre parter krever at du har gjort opp med seg selv og tatt stilling til hvor du eller hvem du tilhører. Du må velge enten du vil eller ikke. Å la være å velge er også et valg.
Her er det ikke et både - og, men et enten - eller. Du kan ikke være en kristen bare når det passer deg; halvhjertet med andre ord. Det går ikke an å bevisst ta avstand fra Frelseren for så å bli regnet blant de hellige igjen rett etterpå (bortsett fra i det øyeblikket du blir frelst). Et valg må være et valg og et standpunkt et standpunkt. Har du valgt å leve uten Jesus bør du velge ham nå. Da får du del i seieren. Du skal da strebe etter å leve slik Jesus ønsker du skal leve, og det kan du ved å vende deg til Ham.
Våre feiltrinn er ikke få. Synden vil aldri slippe taket på deg så lenge du ikke har det herliggjorte legemet - det vil du først få i himmelen (1.Kor 15,51-55). Derfor trenger vi i dag å ha en å komme til med våre feil og svakheter, problemer, onde tanker og gjerninger; når vi kommer til kort - med andre ord. Vi er ikke sterke nok i egen kraft. Mange kjører seg fast fordi de tar troens virkninger og gjør dem til betingelser for å tro. Således bedrar de seg selv med å si at de kan ikke være en kristen fordi de da må leve med en fullstendig seier over synden. Jeg skulle likt å møte det menneske som klarte å leve uten nederlag. Det er ikke mulig å leve et helt liv uten å ha opplevd skuffelse, tap eller fiasko. Det var kun Guds Sønn som levde uten synd, men han ble prøvd allikevel - på alt (Hebr 4,15). Derfor er ikke en omvendelse å bli fullkommen, men daglig være avhengig av Jesu Kristi nåde. Det betyr rett og slett at du kan legge dine problemer, din synd, skyld og skam på Ham. Herren kan hjelpe deg av med dine problemer og synder etter hvert. Han former deg som et leirkar. Følgelig er vi ikke fullkomne fordi vi omvender oss og vil tilhøre Ham.
Husk alltid at Han elsker deg ikke på grunn av at du er en synder, men på tross av din synd! Slik skal vi også elske vår neste. Ordet elske kan det virke som mange i dag har glemt betydningen av. Er du en av dem?
Når du skal gjøre opp med deg selv er det viktig at du ønsker å gjøre det. Men ha alltid for øye at du ikke vil mestre dette uten Jesus. Han ønsker ikke du skal vise ham hvor flink du er som har tatt deg sammen, men han er der for å hjelpe deg når du måtte trenge det. Du skal ikke klare tingene alene, men sammen med Jesus.
Det er lurt nå når du skal ta ditt oppgjør med deg selv å spørre deg selv hvor du i dette øyeblikk står i livet. Er jeg fornøyd med den plassen jeg står nå, føler jeg meg slik jeg burde, har jeg grepet tak i det som er av verdi?
Deretter skal du igjen spørre deg selv hva du har fått utrettet i livet. Ble livet slik som jeg hadde ønsket at det skulle bli? Kunne jeg gjort mer for å hjelpe mine medmennesker? Er jeg sterk nok uten Gud? Er jeg min egen Gud, eller setter jeg andre ting høyere enn den høyeste?
Kong Nebukadnesar tok æren for å ha reist en slik stolt by som Babylon, og opphøyde seg slik at han fratok Gud æren. Men bare les hvordan det gikk med ham. I syv år levde han som dyrene på marken (Dan 4,23).
En god rettledning kan være å lese 2.Kor 12,9 og Fil 3,14.
Oppgjøret med Gud og en selv:
I Jer 29,11 kan du se at Gud har fredstanker med deg, og ikke ulykke.
Oppgjøret må skje nå! Tiden er kort har vi hørt lenge, men kan du hvile i det når vi nå ser på verdenssituasjonen? Vi er vitne til at profetier går i oppfyllelse gjennom naturkatastrofer, krig og nød - mennesket lever slik som i Noas dager og søker sitt eget; søker andre veier til Gud - veier som ikke finnes - guder som ikke finnes. Du har sikkert hørt om alle de retningene som Gud ikke ønsker du skal gå: "Elsk deg selv-kulturen" representert ved bl.a humanistene (tror på mennesket selv), mystisisme og okkulte bevegelser slik som spiritisme (åndemaning) og stjernetydning (astrologi), New - Age ("Ny-tid" som sier at alle mennesker er potensielle guder) og mange nye veier dukker stadig opp. Det er nesten ingen grenser for hvilke veier som IKKE fører til Gud. Husk det første budet! Til Gud fører bare veien gjennom Jesus Kristus - å tro på ham og ta opp ditt kors å følge ham (Matt 16,24). Egentlig er det ikke bare du selv som tar oppgjør med Gud. Jesus Kristus taler også din sak. Vi hadde ikke vært verdige å komme inn i himmelen og oppholde oss i Guds nærvær var det ikke for Jesus Kristus. Derfor når du skal gjøre opp med dine synder ovenfor Gud, er du avhengig av Jesus Kristus - han som døde på korset for deg. Ved å tro på og følge Jesus er ditt oppgjør med Gud beseglet. Du tilhører ham. Her kommer bønnen, bibellesingen, nattverden og fellesskapet med menigheten inn. Disse viktige tingene er alle trosbevarende og -styrkende.
Bønnen er en henvendelse til og fellesskap med Gud. Den er et kommunikasjonsmiddel til en personlig Gud, og brukes til påkallelse, takksigelse, tilbedelse, lovprisning og til forbønn. Jesus selv lærte oss hvordan vi skal be. Hva ber du om i Fadervår? Vi kan også be til Sønnen: Se Apg 7,59 og 2.Kor 12,8.
Bibellesingen gir viten om Gud, Sønnen og Den Hellige Ånd samt om mennesket som Guds skapning. Den gir også innsikt i framtiden og den kommende verden.
Nattverden er et hellig måltid, et nådemiddel, der vinen/kalken gir syndens forlatelse og brødet er enheten blant de frelste. Brødet og vinen er dermed et symbol på Jesu legeme og blod. Jesus er selv tilstedeværende ved nattverden. Dermed blir kraften av hans død virksom. Hva nattverden betyr kan du se i 1.Kor 10,16-17; Luk 22,19; 1.Kor 11,26 og Matt 26,28.
Fellesskapet med menigheten er viktig fordi det er der vi samles om Jesu navn (jfr. 1.Kor 1,9). Der er vi forenet i samme sinn og er sammenknyttet i kjærlighet ved ansvar og omsorg for hverandre. At de kristne er forpliktet til å elske hverandre kan du lese om i 1.Joh 4,11 og 1.Joh 3,16.
Oppgjøret med Gud kan deles i to deler.
Det nåværende oppgjør som er ditt standpunkt i dag at du vil være hans barn, gjennom å følge Jesus Kristus.
Domsoppgjøret i himmelen der du får din rettmessige andel til det himmelske, noe som er evig og uforanderlig. Dette gjelder selvsagt bare dersom du har tatt i mot Jesus Kristus som din frelser. Valget mellom himmelen og ildsjøen skulle da ikke være så vanskelig? Det er nå du har muligheten. Morgendagen kjenner ingen.
Oppgjøret med satan og en selv:
Tenk så smertelig det måtte være for Peter å høre Jesus sa til ham: "Vik bort fra meg Satan!" (Matt 16,23) Var Peter Satan? Nei, Jesus snakket indirekte til Peter. "Klippen" som han kaltes hadde åpnet døren for den onde slik at han brukte Peter til et forsøk på å gjøre Jesus usikker og redd - til å oppgi sin frelsesplan med menneskene.
Djevelen vil alltid være til stede å for om mulig ødelegge ditt forhold til din Himmelske Far og din Frelser. Jesus fornemmer den ondes nærvær og setter ham på plass. Han har avvæpnet maktene og myndighetene kan vi lese i Kol 2,15. Det betyr at det er Jesus Kristus som har makten og er den sanne Herre. Stopp et øyeblikk her og tenk på hvor mye motstand kristendommen egentlig får. Det er ikke uten grunn. Mørkets fyrste vil gjøre det som står i hans makt for å forhindre tro og omvendelse. Det er vel ingen andre trosretninger som har fått så mye motstand? Kjenn selv på din egen motstand: Kjenner du dragningen til det som er synd i Guds øyne?
De onde åndene visste at det var Jesus Kristus som var, er og blir den sanne Herre, derfor ba de Jesus om å bli sendt inn i svineflokken (Matt 8,31).
Oppgjøret med djevelen blir som nevnt ikke fullendt før vi har fått våre herliggjorte legemer (1.Kor 15,51-53; jfr. også Åp 21,7), men hver gang du gjennomskuer at den onde forsøker å villede deg eller på annen måte føre deg bort fra Gud kan du si i ditt stille sinn: "Vik i fra meg Satan, I Jesu navn!" Jesunavnet vil være det kraftigste våpen vi har mot den onde åndehær! Et oppgjør med denne verdens fyrste er livslangt. Med det menes at vi har en stadig kamp å kjempe mot ham. En kamp selv om utfallet allerede er avgjort. Jesus Kristus har seiret en gang for alle og vi med Kristus. Jo sterkere du er i troen desto sterkere må du også regne med å bli angrepet. Han er ikke kalt en morder, en løgner og en ufredsstifter for ingenting. Han kan selv skape seg om til lysets engel står det i 2.Kor 11,14 og da skal det mye til for å gjennomskue hans mange listige angrep. Det skal en god porsjon viten om og kjennskap til Bibelen - i tillegg til en forankret og sterk tro - skal du mestre disse angrepene. Men seierstriumfen er din. Det har du et løfte om.
Et oppgjør med djevelen er å ta avstand fra han og alt hans vesen. Synden har gått i arv, og derfor er ikke et oppgjør med djevelen det samme som å fornekte seg selv eller fullstendig å klare å støte han fra seg, men å ha noenlunde kontroll med hans utspekulerte framstøt mot oss - med Jesu hjelp.
Nådens dag - i dag:
Frelsens dag - det kan vi si er den dagen du tar i mot Jesus Kristus som din personlige frelser. Frelsens dag er også en nådens dag og blir i Bibelen framstilt som i dag (2.Kor 6,2). Det vil si at vi lever i en tid av nåde.
Jesu Kristi dag (Fil 1,6) blir framstilt som den dagen Jesus kommer igjen; også Herrens dag (2.Pet 3,10).
Har du tatt i mot Jesus er du enkelt og greit under nåden. Å følge Herren medfører en del ansvar. Ansvaret kan synes tungt å bære, men samtidig er det et privilegium å få være blant den frelste skare for den som har gitt sitt liv til Jesus. Du har lov til alt men ikke alt gagner (1.Kor 6,12). Du er ikke pålagt en byrde å bære, selv om du skal ta opp ditt kors å følge Jesus. Dine problemer og din synd skal du kaste på ham. Det som menes her er å være ydmyk og tro mot Ham som er Herre og Mester. Igjen vil jeg be deg ta noen minutter til å tenke over hva det vil si at Jesus Kristus er din Herre og Mester.
Det skal være han som styrer livet ditt og får bruke deg i tjeneste for ham. Er du fylt av din Herre og Mester? Be om at han må fylle deg. Det er Kristus som skal være din veileder. Han kan du lese om i Bibelen og bli kjent med der. Bibelen er det levende ord for en troende (Hebr 4,12). Levende er det ikke kalt for ingenting - les og se.
Nådens dag kan også sies å være den dag eller de dager du er under Guds beskyttelse. Nådedagen er din, hver eneste dag, når du ikke vender deg bort fra Gud og ser vekk fra himmelen. Nåde er alt vi trenger. Jesus selv sier at "Min nåde er deg nok." (2.Kor 12,9) Og nåde får vi gjennom troen på Ham. Igjen resulterer troen i gjerninger. Enhver med litt selvrespekt vil si at en tro uten gjerninger er en død tro, og det lærer også Bibelen oss (Jak 2,17). Det gale du har gjort, sagt eller tenkt tidligere kan du glemme, etter du har bedt om syndsforlatelse. "Men ett gjør jeg i det jeg strekker meg mot det som ligger foran" sier Paulus (Fil 3,14).
Har du fått tilgivelse synden din, javel, så har Gud kastet det i glemselens hav. Er det glemt, så er det glemt. Selv om "anklageren" minner deg om gamle synder som forlengst er tilgitt, så minner ikke Gud deg om gamle synder du har gjort når du gjør en ny synd. For det er glemt. Tilgivelse er tilgivelse!
Når vi strekker oss mot det som ligger foran kan vi også si at vi ikke skal leve på gamle velsignelser, selv om de er hyggelige å minnes. Nei, vi må søke en stadig fornyelse i troen på Jesus Kristus.
Du har i dag muligheten for å tilhøre den hvite skare. Bøy deg inn for Gud, påkall Ham og si at du ønsker å høre ham til - helt og fullt. Vær ikke redd for å bli brukt i tjeneste for Guds sak. Vi er lovet en lønn som er mye mer verdt enn strevet vi gjør - og det beste av alt: Valuttakursen holder seg. Jesus Kristus er holdbar!
Kjære bror eller søster: Måtte du oppleve den gleden og freden som følger med det å være et Guds barn. Ja, måtte du bli rikt velsignet og få frelsesvissheten i ditt hjerte. Du har god grunn til å prise han som utfridde deg. Lovet være
Gud for den Sønn han ga til soning for deg og meg!
Nådens dag - i himmelen:
Dommedag! Det høres fryktelig ut. Og fryktelig skal det være, for mange. Den endelige Frelsens dag eller Herrens dag høres med en gang mye bedre ut.
Tiden begynner å løpe ut for menneskene. Jesus Kristus kommer snart for å hente sine. Det kan se ut som om det nettopp er denne generasjonen som skal oppleve Jesu gjenkomst. Mange tegn tyder på det. Da dere ser disse tegn skal dere vite at enden er nær, sier Jesus (se Luk 21,31). Jesus Kristus har gitt oss tegn på at tidsalderens ende står for døren. Kan du se noen av tegnene?
Kjære deg, jeg ønsker at du må bli med og ikke stå igjen. Våk derfor og be sier Bibelen (Matt 26,41). Om gjenkomsten kan du bl.a. lese om i Matt 24,31-46 og 1.Tess 4,13-18.
Du som er tatt under nåden kan ha oppreist hode fordi du trodde på Guds Sønn, Jesus Kristus. Gud vil kunne se deg gjennom sin Sønn. Herren vil være din forsvarer når du en dag står foran Gud. Du som er frelst trenger ikke å frykte, vi har bare godt å se fram mot (Se bl.a. Åp 21,4). Vi kan forestille oss (ingen kan fullt ut forstå det) at et samfunn med Gud, må være et hellig samfunn fylt med kjærlighet og velbehag, herlighet og fred. Ja, hvilken glede det skal bli. Hvilken ubeskrivelig glede det er å få tilhøre Jesus.
Men - det er viktig å merke seg at vi ikke skal se fram til Herrens dag (Amos 5,18), for den er også en vredens dag. Mange ufrelste vil gå fortapt.
Nådens dag i himmelen gjelder bare for den som har valgt å tro på Jesus og følge ham. Annerledes enn det er det ikke. Derfor er det ganske alvorlig når et menneske velger å vende Gud ryggen. Men så skal vi da også være forsiktige med å dømme hverandre. Det er ikke vår oppgave. Den oppgaven er det Jesus Kristus som er tilkjent. For det er bare ham som Gud har funnet ren og rettferdig - ja, verdig til å åpne livets bok.
Men - nåden - det er den vi trenger til, så Gud, må du frikjenne meg og ta i mot meg for din Sønn Jesu Kristi skyld.
Nåde være med deg og fred fra Gud.
Jan Petter Thoresen (1995)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar